Otto IV den muntre
| Otto IV den muntre | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. juli 1301[1] Wien[2] | ||
| Død | 17. feb. 1339[1] (37 år) Neuberg an der Mürz[3] | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete | |||
| Ektefelle | Elizabeth of Bavaria (1325–)[4] Anna av Böhmen (1335–)[5][4] | ||
| Far | Albrecht I av Tyskland | ||
| Mor | Elisabeth av Kärnten, Görz og Tirol | ||
| Søsken | 10 oppføringer
Elisabeth av Østerrike, hertuginne av Lorraine
Agnes av Østerrike Katharina av Habsburg Anne of Austria, Margravine of Brandenburg Gutta av Oettingen Frederick the Fair Albert II, Duke of Austria Rudolf av Böhmen Leopold I, Duke of Austria Henry den vennlige | ||
| Barn | Leopold II, Duke of Austria Frederick II, Duke of Austria | ||
| Gravlagt | Neuberg Abbey | ||
Otto IV kalt den glade eller den muntre (Otto der Fröhliche; født 23. juli 1301 i Wien, død 17. januar 1339) var hertug av Østerrike, Steiermark og Kärnten fra 1330 til sin død.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Otto ble født i Wien som sjuende og yngste sønn av Albrekt I av Østerrike og Elisabeth av Göritz-Tyrol. Hans eldre brødre Rudolf av Böhmen, Fredrik I den skjønne og Albrekt II ble også hertuger over Østerrike.
Etter Fredrik den skjønnes død i 1330 tok Otto og hans bror Albrekt II over titlene som hertuger av Østerrike. Da deres morbror Henrik av Böhmen døde uten mannlige arvinger fikk de lagt de to grevskapene Kärnten og Krain til Østerrike.
Otto begynte deretter å mer og mer ta seg av Kärnten, og lot sin bror bror i større utstrekning styre Østerrike. Otto oppførte en rekke bygninger i sin regjeringstid, for eksempel oppførte han Neubergklosteret, Stift Neuberg. Han grunnla i 1337 Societas Templois, et ridderselskap for såkalt prøyssenfarende - de som ville føre korstog mot de hedenske prøyssiske og litauiske stammer.
Tilnavnet den muntre fikk Otto på grunn av sitt festfylte liv ved hoffet.
Otto døde i Neuberg an der Mürz i 1339, det cistercienserklosteret der som han selv hadde grunnlagt. Hans sønner Fredrik II av Østerrike og Leopold II av Østerrike overtok etter sin far. Begge sønnene døde imidlertid i 1344 og Ottos tronarverekke døde dermed ut.
Ottos første hustru var Elisabeth av Bayern; de fikk to barn som regjerte sammen: Fredrik II, hertug av Østerrike og Leopold II, hertug av Østerrike. Den 25. mars 1330 døde Elisabeth. I februar 1335 giftet Otto seg med Anna av Böhmen, datter av Johan av Böhmen og søster til den tysk-romerske keiser Karl IV i byen Znojmo. De fikk ingen barn, og hun døde den 3. september 1338.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 103115099, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage person ID p11386.htm#i113859, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ OesterreichWiki ID 28733[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Constantin von Wurzbach: «Otto der Fröhliche.» Nr. 268. I Biographisches Lexikon des Kaiserthums Oesterreich. 7. Del. Kaiserlich-königliche Hof- und Staatsdruckerei, Wien 1861, s. 111 (Innscanning).
- (de) Alfons Huber: «Otto, Herzog von Österreich». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 24, Duncker & Humblot, Leipzig 1887, s. 708–711.
- (de) Georg Scheibelreiter: «Otto der Fröhliche.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 19, Duncker & Humblot, Berlin 1999, ISBN 3-428-00200-8, s. 690 f. (digitalisering).
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Otto, Duke of Austria – kategori av bilder, video eller lyd på Commons